Under følger en oversikt over de programfagene som tilbys innenfor programområdet språk, samfunnsfag og økonomi:
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Faget skal motivere deg til samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet. Det skal gjøre deg i stand til å forstå nyheter og samfunnsdebatt som handler om økonomiske sammenhenger som gjelder i Norge og utlandet.
Det kreves ingen spesielle forutsetninger for å ta faget.
Hvem trenger faget? Du som skal utdanne deg til økonom, jurist, journalist, markedsfører, daglig leder i varehandelen, starte egen bedrift osv.
Sentrale emner
Økonomi spiller en vesentlig rolle i alle menneskers liv og hverdag. Din levestandard har stor sammenheng med hvordan Norges økonomi utvikler seg. I følge FN er Norge verdens beste land å bo i. Er dette tilfeldig, eller? Vi arbeider med problemstillinger knyttet til dette.
- Markedsteori: Handler om hvordan priser blir bestemt i et marked av tilbud og etterspørsel etter en vare.
- Nasjonalregnskap og økonomisk vekst: Tilgang og anvendelse av varer/tjenester i samfunnet. Det dreier seg også om offentlig og privat sektors rolle i verdiskapingen.
- Arbeidsmarked og arbeidsledighet: Hvordan oppstår arbeidsledighet, og hva kan samfunnet gjøre med problemet? Hva er årsakene til lønnsforskjellene i et land?
- Prisvekst og pengepolitikk: Handler om ulike årsaker til prisstigning. Kapitalmarkedets betydning for økonomien. (Rente.)
- Inntektsfordeling og miljøproblemer: Hvordan inntekten fordeles mellom personene i et land og mellom land. Hvordan kan myndighetene påvirke denne inntektsfordelingen? Miljøproblemer knyttet til produksjon og ulik fordeling av godene.
- Internasjonal økonomi: Årsak og virkning av handel mellom land. Valutakurs, virkning av endringer
Eksamensform
Muntlig lokalt gitt.
Oppfølging neste årstrinn
Vg3 – Samfunnsøkonomi 2
Samfunnsøkonomi 2 bygger på Samfunnsøkonomi 1.
Vi fordyper oss i de ovennevnte temaene.
Eksamensform
Skriftlig sentralt gitt eller muntlig lokalt gitt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Faget skal motivere deg til samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet. Det skal gjøre deg i stand til å forstå nyheter og samfunnsdebatt som handler om økonomiske sammenhenger som gjelder i Norge og utlandet.
Det kreves ingen spesielle forutsetninger for å ta faget.
Hvem trenger faget? Du som skal utdanne deg til økonom, jurist, journalist, markedsfører, daglig leder i varehandelen, starte egen bedrift osv.
Sentrale emner
Økonomi spiller en vesentlig rolle i alle menneskers liv og hverdag. Din levestandard har stor sammenheng med hvordan Norges økonomi utvikler seg. I følge FN er Norge verdens beste land å bo i. Er dette tilfeldig, eller? Vi arbeider med problemstillinger knyttet til dette.
- Markedsteori: Handler om hvordan priser blir bestemt i et marked av tilbud og etterspørsel etter en vare.
- Nasjonalregnskap og økonomisk vekst: Tilgang og anvendelse av varer/tjenester i samfunnet. Det dreier seg også om offentlig og privat sektors rolle i verdiskapingen.
- Arbeidsmarked og arbeidsledighet: Hvordan oppstår arbeidsledighet, og hva kan samfunnet gjøre med problemet? Hva er årsakene til lønnsforskjellene i et land?
- Prisvekst og pengepolitikk: Handler om ulike årsaker til prisstigning. Kapitalmarkedets betydning for økonomien. (Rente.)
- Inntektsfordeling og miljøproblemer: Hvordan inntekten fordeles mellom personene i et land og mellom land. Hvordan kan myndighetene påvirke denne inntektsfordelingen? Miljøproblemer knyttet til produksjon og ulik fordeling av godene.
- Internasjonal økonomi: Årsak og virkning av handel mellom land. Valutakurs, virkning av endringer
Eksamensform
Muntlig lokalt gitt.
Oppfølging neste årstrinn
Vg3 – Samfunnsøkonomi 2
Samfunnsøkonomi 2 bygger på Samfunnsøkonomi 1.
Vi fordyper oss i de ovennevnte temaene.
Eksamensform
Skriftlig sentralt gitt eller muntlig lokalt gitt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Hvert år etableres det tusenvis av bedrifter i Norge. Mange av disse overlever, andre går konkurs. I jordbruket blir det færre og færre ansatte, mens flere av oss får jobb i butikker. Hvorfor skjer dette? Faget skal gi deg forståelse for hvorfor slike endringer skjer, og hvilke konsekvenser det kan ha. Faget skal utvikle din kompetanse i å kunne styre en bedrift.
Det kreves ingen spesielle forutsetninger, heller ikke i matematikk, for å ta faget.
I kombinasjon med andre økonomifag og matematikk vil Næringslivsøkonomi gi DEG store fordeler ved senere studier innen økonomi og ledelse. Du som skal utdanne deg til økonom, jurist, journalist, markedsfører, leder på ethvert nivå, daglig leder i varehandelen, starte egen bedrift osv. trenger dette faget.
Sentrale emner
Faget tar for seg tre grunnleggende emner.
- Bedrift og samfunn
Hovedområdet dreier seg om næringsutviklingen i Norge i et historisk perspektiv. Gir en oversikt over sentrale trekk ved dagens næringsliv, og presenterer aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter
- Økonomisk styring
Omhandler bedriftens økonomi, og hvordan den skal styres på best mulig måte.
Hovedområdet i økonomistyring dreier seg om å føre og avslutte regnskap, beregne og analysere nøkkeltall, sette opp budsjetter og kalkyler (beregne utsalgspris for en vare). I økonomi og ledelse legges hovedvekt på bedriftens markedstilpasning og produksjonsplanlegging. (Investering/produktvalg).
Bruk av digitale verktøy er sentralt i faget.
- Mennesker i bedriften
Mennesket er bedriftens viktigste ressurs.
Rettigheter og plikter, moralske normer og verdier i et arbeidsforhold kommer naturlig inn i faget. Ledelse, personalarbeid, rekruttering, arbeidsmiljø, likestilling blir sentralt i denne sammenheng.
Eksamensform
Skriftlig sentralt gitt eller muntlig praktisk eksamen.
Oppfølging neste årstrinn: Vg3
Økonomi og ledelse (bygger på Økonomistyring)
5 timer pr uke.
Vi fordyper oss i de ovennevnte tema.
Eksamen er i Vg3 skriftlig sentralt gitt eller muntlig-praktisk lokalt gitt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Hvert år etableres det tusenvis av bedrifter i Norge. Mange av disse overlever, andre går konkurs. I jordbruket blir det færre og færre ansatte, mens flere av oss får jobb i butikker. Hvorfor skjer dette? Faget skal gi deg forståelse for hvorfor slike endringer skjer, og hvilke konsekvenser det kan ha. Faget skal utvikle din kompetanse i å kunne styre en bedrift.
Det kreves ingen spesielle forutsetninger, heller ikke i matematikk, for å ta faget.
I kombinasjon med andre økonomifag og matematikk vil Næringslivsøkonomi gi DEG store fordeler ved senere studier innen økonomi og ledelse. Du som skal utdanne deg til økonom, jurist, journalist, markedsfører, leder på ethvert nivå, daglig leder i varehandelen, starte egen bedrift osv. trenger dette faget.
Sentrale emner
Faget tar for seg tre grunnleggende emner.
- Bedrift og samfunn
Hovedområdet dreier seg om næringsutviklingen i Norge i et historisk perspektiv. Gir en oversikt over sentrale trekk ved dagens næringsliv, og presenterer aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter
- Økonomisk styring
Omhandler bedriftens økonomi, og hvordan den skal styres på best mulig måte.
Hovedområdet i økonomistyring dreier seg om å føre og avslutte regnskap, beregne og analysere nøkkeltall, sette opp budsjetter og kalkyler (beregne utsalgspris for en vare). I økonomi og ledelse legges hovedvekt på bedriftens markedstilpasning og produksjonsplanlegging. (Investering/produktvalg).
Bruk av digitale verktøy er sentralt i faget.
- Mennesker i bedriften
Mennesket er bedriftens viktigste ressurs.
Rettigheter og plikter, moralske normer og verdier i et arbeidsforhold kommer naturlig inn i faget. Ledelse, personalarbeid, rekruttering, arbeidsmiljø, likestilling blir sentralt i denne sammenheng.
Eksamensform
Skriftlig sentralt gitt eller muntlig praktisk eksamen.
Oppfølging neste årstrinn: Vg3
Økonomi og ledelse (bygger på Økonomistyring)
5 timer pr uke.
Vi fordyper oss i de ovennevnte tema.
Eksamen er i Vg3 skriftlig sentralt gitt eller muntlig-praktisk lokalt gitt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Faget har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen.
Det kreves ingen spesielle forutsetninger for å ta dette faget.
Emner
- Marked og målgrupper
Hovedområdet marked og målgrupper handler om kjennetegn ved forbruker-markedet, profesjonelle og internasjo-nale markeder og hvordan de kan deles inn i målgrupper.
- Psykologi og kjøpsatferd
Hovedområdet psykologi og kjøpsatferd dreier seg om hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker kjøpsatferd på forbrukermarkedet, og hvordan kulturelle forhold påvirker kjøpsatferd på profesjonelle og inter-nasjonale markeder.
- Situasjonsanalyse og markedsinformasjon
Hovedområdet situasjonsanalyse og markedsinformasjon handler om kartlegging og analyse av organisa-sjoners interne og eksterne arbeids-betingelser. Det omfatter også ulike metoder for informasjonsinnhenting.
- Konkurransemidlene
Hovedområdet konkurransemidlene handler om bruk av konkurranse-midlene, produkt, pris, distribusjon og markedskommunikasjon på forbruker-markedet. Sentralt i hovedområdet er innholdet i produktbegrepet, metoder for prisfastsetting, ulike former for kommunikasjon og hvordan et produkt kan gjøres tilgjengelig.
- Organisasjon og ledelse
Hovedområdet organisasjon og ledelse handler om hvordan organisasjoner er bygd opp. I tillegg omfatter hoved-området analyse av bedriftskultur og tiltak en ledelse kan iverksette for å utvikle en organisasjons bedriftskultur.
Vurdering og eksamen
Elevene skal ha standpunktkarakter.
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Faget har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen.
Det kreves ingen spesielle forutsetninger for å ta dette faget.
Emner
- Situasjonsanalyse og markedsinformasjon
Hovedområdet situasjonsanalyse og markedsinformasjon dreier seg om bruk av situasjons- og konkurrentanalyse som beslutningsgrunnlag for målformuleringer og strategier. Sentralt i hovedområdet er utforming og bruk av markedsundersøkelser.
- Konkurransemidlene
Hovedområdet konkurransemidlene handler om hvordan produkt, pris, distribusjon og markedskommunikasjon kan brukes som konkurransemiddel på forbrukermarkedet. Sentralt i hovedområdet er merkevare-bygging, prisfastsetting, distribusjons- og kommunikasjonsstrategier.
- Personalutvikling og ledelse
Hovedområdet personalutvikling og ledelse handler om betydningen av menneskelige ressurser i en organisasjon. Hovedområdet dreier seg videre om personal- og ledelses-arbeid i en organisasjon.
- Markedsstrategi og markedsplanlegging
Hovedområdet markedsstrategi og markedsplanlegging dreier seg om markedsstrategisk tenkning og markedsplanlegging rettet mot forbrukermarkedet.
- Etikk og samfunnsansvar
Hovedområdet etikk og samfunnsansvar handler om organisasjoners samfunnsansvar i et etisk og forretningsmessig perspektiv. Sammenhengen mellom samfunnsansvar og en organisasjons omdømme er også et sentralt tema i dette hovedområdet.
Vurdering og eksamen
Elevene skal ha standpunktkarakter.
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål
Formålet med programfaget entreprenørskap og bedriftsutvikling er å utvikle personlige egenskaper og holdninger og å gi kunnskap og innsikt i hvordan eleven kan se muligheter og å utvikle disse til bærekraftige virksomheter. Faget skal bidra til forståelse for entreprenørskap og hvilken rolle entreprenørskap spiller for næringsutvikling i Norge.
Entreprenørskap og bedriftsutvikling skal øke kompetansen om hvordan en virksomhet etableres, drives og utvikles. Videre skal faget øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Opplæringen skal gi forståelse for ulike fagområder som ledelse, økonomi, markedsføring, salg og personalpolitikk. Faget skal gi innsikt i innovasjon og hva dette betyr for bedriftsutvikling og verdiskaping. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til initiativ, refleksjon, analytisk og helhetlig tenkning.
Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer. Det kan være metoder for idé- og kreativitesutvikling, å etablere en ungdomsbedrift og andre metoder som skaper sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen. Videre skal opplæringen i faget stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring.
Emner
Beskrivelse av hovedområdene: Entreprenørskap, Etablering og Drift
- Beskrive hovedtrekkene i næringslivsutviklingen i Norge.
- Drøfte hvilken rolle entreprenørskap spiller for verdiskaping og sysselsetting i samfunnet.
- Vurdere muligheter for næringsvirksomhet med utgangspunkt i lokale og regionale ressurser.
- Gjøre rede for støtteapparatet for etablerere.
- Vurdere og velge hensiktsmessig selskapsform for en virksomhet.
- Beregne kapitalbehov og innhente informasjon om ulike finansieringsmuligheter.
- Utarbeide en forretningsplan.
- Gjennomføre stiftelsesmøte.
- Utarbeide en markedsstrategi for en virksomhet.
- Lage profileringsmateriell og presentere en virksomhet.
- Føre og avslutte et regnskap i henhold til lover, forskrifter og regler.
- Utarbeide drifts- og likviditetsbudsjett.
Eksamensform
Muntlig-praktisk eksamen lokalgitt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål
Formålet med programfaget entreprenørskap og bedriftsutvikling er å utvikle personlige egenskaper og holdninger og å gi kunnskap og innsikt i hvordan eleven kan se muligheter og å utvikle disse til bærekraftige virksomheter. Faget skal bidra til forståelse for entreprenørskap og hvilken rolle entreprenørskap spiller for næringsutvikling i Norge.
Entreprenørskap og bedriftsutvikling skal øke kompetansen om hvordan en virksomhet etableres, drives og utvikles. Videre skal faget øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Opplæringen skal gi forståelse for ulike fagområder som ledelse, økonomi, markedsføring, salg og personalpolitikk. Faget skal gi innsikt i innovasjon og hva dette betyr for bedriftsutvikling og verdiskaping. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til initiativ, refleksjon, analytisk og helhetlig tenkning.
Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer. Det kan være metoder for idé- og kreativitesutvikling, å etablere en ungdomsbedrift og andre metoder som skaper sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen. Videre skal opplæringen i faget stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring.
Emner
Programfaget kan velges uten å ha tatt Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1.
Tre hovedområder; Bedriftsutvikling, Innovasjon og Internasjonalisering.
Legger vekt på å videreutvikle: Forretningsidé – selskapsform-kompetanse-markedsstrategi-ledelse – internasjonale forretningsmuligheter.
Eksamensform
Skriftlig sentralt gitt eller muntlig-praktisk.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Er du glad i å se film eller kanskje lage egne filmer? Har du mobiltelefon du kan ta bilder og lydopptak med? Leser du tegneserier? Diskuterer du tv-serier med venner?
Dette er noe av det du skal jobbe med i faget Medie- og informasjonskunnskap.
Formål med faget
Forstå medias rolle som forutsetning for ytringsfrihet og demokrati – gjennom kritisk analyse, historisk forståelse, medieproduksjon og journalistisk metode.
Sentrale emner
- Medieutvikling (med hovedvekt på den norske).
- Uttrykksformer (tradisjonelle og digitale medium, kildekritikk, etiske retningslinjer, typiske trekk ved informasjon/underholdning, journalistikk, reklame og propaganda).
- Medium, individ og samfunn (kommunikasjon, teknologi og påvirkning).
Eks. på kompetansemål
- Presentere hovedlinjer i mediestrukturen i Norge.
- Gjøre greie for prosessen fra hendelse til nyhet i media.
- Forme ut egne journalistiske medieuttrykk i ulike kanaler og begrunne valg av målgruppe, kanal og teknologi.
- Diskutere hva som er god kommunikasjon, og vurdere hva som kan hindre slik kommunikasjon.
- Vurdere hvilken rolle media spiller for læring, likestilling og identitetsdanning.
Eksempler på hva du gjør i dette faget
- Diskuterer og vurderer.
- Bruker tekst, lyd og bilde med ulike teknologier og på flere nivåer.
- Tolker og forstår forskjellige måter å uttrykke seg på i de ulike mediene.
- Håndterer og vurderer informasjon fra ulike kilder, spesielt internett.
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
(Eleven skal ha standpunktkarakter).
Oppfølging neste årstrinn
Vg3: Medie- og informasjonskunnskap 2.
- 5 timer.
- Fortsetter på de ovennevnte sentrale emner, men med et mer analytisk, internasjonalt og praktisk fokus.
- Eleven kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Faginnhold
Medie og informasjonskunnskap 2 bygger på medie og informasjonskunnskap 1, men har et mer praktisk fokus i tillegg til at fagets hovedemner utvides fra nasjonalt til internasjonalt nivå.
Formål med faget
Bidra til at den enkelte skal kunne uttrykke egne meninger og delta aktivt i demokratiske prosesser. Faget skal også skape bevissthet om sammenhenger mellom medium og identitet, samt innsikt i den rollen media har i samfunnet.
Sentrale emner
- Medieutvikling i verden.
Internasjonal mediehistore.
Internasjonal mediestruktur.
Sør-nord-problematikken.
- Uttrykksformer.
Medietekster. Analyse og opplevelse.
Utforming av ulike medieprodukt.
Medias rolle som kunst og kulturformidler.
- Medium, individ og samfunn.
Kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmodeller.
Mediepåvirkning.
Etniske og flerkulturelle utfordringer.
Eks. på kompetansemål
- Analysere form og innhold i ulike mediesjangrer.
- Lage produksjonsplan for egne medieproduksjoner.
- Skape og presentere egne medieprodukt, grunngi valg av medium.
- Bruke fortellerteknikker, muntlige uttrykksmåter og dramaturgiske virkemiddel i egne mediepoduksjoner.
Eksamensform
- Eleven kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet lokalt..
- Eleven skal ha standpunktkarakter.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
I dagens samfunn er det et stadig økende behov for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon, samt kunnskap om andre kulturer og kompetanse i å kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Programfaget kommunikasjon og kultur skal gi innsikt i kulturmøter både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, samt gi forutsetninger for å delta aktivt i informasjonssamfunnet og kommunisere i en globalisert verden.
Sentrale emner
- Kultur- og kommunikasjonsteori (for eksempel ulike sider ved kulturbegrepet og forholdet mellom kultur, individ og samfunn, subkulturer og normer)
- Tekst (for eksempel drøfte sammenhengen mellom tekst og samfunn med utgangspunkt i samtidstekster fra forskjellige deler av verden, utforske ulike medier)
- Kommunikasjon (for eksempel drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer, som makt, kjønn, alder og sosial og økonomisk bakgrunn)
Oppfølging neste årstrinn
Vg3: Kommunikasjon og kultur 2 eller 3 (etter hva som tilbys).
Vurdering og eksamen
- Kommunikasjon og kultur 1: Elevene skal ha standpunktkarakter. Muntlig trekkfag, lokalgitt eksamen.
- Kommunikasjon og kultur 2: Elevene skal ha standpunktkarakter. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen.
- Kommunikasjon og kultur 3: Elevene skal ha standpunktkarakter. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg1 og Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
- Forholde seg til sin egen samtid
- Forholde seg til det samfunnet de er en del av
- Og med ansvar for en felles framtid som medlem av ulike fellesskap
- Binde sammen kunnskaper i historie og samfunnsfag med historisk tenking og kritisk refleksjon
- Forstå samenes status som urfolk og som borgere av staten Norge
- Forstå prosesser som kolonisering og dekolonisering
- Forstå forholdet mellom majoritet og minoritet ut fra ulike perspektiver
Sentrale emner
- Sapmi: Bosetting, næringer og livsformer i et historisk perspektiv fra siste årtusen f.Kr. og fram til vår egen tid
- Koloniseringen av Sapmi omfatter begrepene ”kolonisering og ”fornorskning” av samene og andre minoritetsgrupper. Også misjonsvirksomhet, språktvang, skolepolitikk, skattelegging, grensedragninger. Det omfatter og en sammenligning av det som har skjedd i Sapmi, med utviklingen i andre deler av verden
- Samiske tradisjoner, verdensanskuelser og forståelsesrammer beskriver variasjonen og mangfoldet i samiske tradisjoner, og hvordan samhandling mellom samer og nabofolk har medført gjensidig påvirkning
Vurdering
- Elevene skal ha en standpunktkarakter
- Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Programfaget skal bidra til å utvikle den enkeltes historiebevissthet og evne til filosofisk samtale, og stimulere til undring over hvordan mennesker har levd og handlet gjennom tidene. Gjennom arbeid med historie og filosofi skal eleven utvikle evnen til å forstå og gjøre verdivalg. Programfaget skal danne grunnlag både for allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier. Gjennom opplevelse, innlevelse og kritiske analyse skal opplæringen i programfaget stimulere eleven til kunnskaps-søking, undring, refleksjon og engasjement.
Sentrale emner
- Oldtid og myter.
- Antikken og den filosofiske samtalen.
- Middelalder, forholdet mellom filosofi og kristendom.
- Renessanse og forklaring.
- Opplysningstid og perspektiver.
- Nyere tid og kritisk tenkning.
Eksempler på kompetansemål
- Reflektere over hvordan myter preger virkelighetsforståelse og fortellinger, og diskutere hvordan mytene søker å gi svar på grunnleggende spørsmål i eldre samfunn.
- Gjøre rede for naturfilosofi og athensk filosofi om menneske og samfunn.
- Forklare opprinnelsen til den filosofiske samtalen og anvende prinsippene for den.
- Gjøre rede for hvordan klassisk gresk filosofi videreføres i kristen tenkning og forklare hvordan kristen tenkning endrer seg i perioden.
- Drøfte idègrunnlaget for føydalismen og hva føydalismen betydde for middelalderens samfunn.
- Gjøre rede for samfunnsforståelsen i renessansen og diskutere hvilke faktorer som påvirket sentrale tenkeres oppfatning om stat og samfunn
- presentere hovedtrekkene i opplysningstidas tenkning, deriblant statstenkningen og frihetsidealene og drøfte betydningen de fikk i Amerika, Europa og Norden.
Eksamensform
Muntlig trekkfag, lokalgitt eksamen.
Oppfølging neste årstrinn
VG3 – Historie og filosofi 2, 5 timer.
Eksamensform Vg3
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Programfaget skal bidra til å utvikle den enkeltes historiebevissthet og evne til filosofisk samtale, og stimulere til undring over hvordan mennesker har levd og handlet gjennom tidene. Gjennom arbeid med historie og filosofi skal eleven utvikle evnen til å forstå og gjøre verdivalg. Programfaget skal danne grunnlag både for allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier. Gjennom opplevelse, innlevelse og kritiske analyse skal opplæringen i programfaget stimulere eleven til kunnskapssøking, undring, refleksjon og engasjement.
Sentrale emner
- Mennesket i moderne tid.
- Kunnskap og sannhetssøken.
- Eksistens og mening.
- Fellesskap, produksjon og forbruk.
- Politiske ideer og ideologier.
- Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk.
Eksempler på kompetansemål
- Diskutere hendelser, endringer og utfordringer i moderne tid som har aktualisert etiske og eksistensielle spørsmål.
- Identifisere og drøfte menneskesyn i ulike typer historiske og filosofiske tekster.
- Drøfte problemer knyttet til begrepene sannhet og objektivitet.
- Undersøke og presentere politiske ideer og arbeidsformer til ulike massebevegelser og forklare deres historiske bakgrunn og betydning.
- Gjøre rede for miljøproblematikk i et historisk perspektiv og drøfte etiske dilemmaer knyttet til dette.
- Gjøre rede for hvordan terror og ikke-vold har vært brukt og begrunnet som virkemidler i politisk kamp og diskutere etiske problemer knyttet til slike virkemidler.
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2, Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Skolen anbefaler at dette kurset gjennomføres på Vg2.
Emner
- Samfunnsvitenskapelige tenkemåter
- Kulturforståelse
- Sosialisering
- Produksjon og arbeid
- Fordeling av goder
Vurdering
Elevene skal ha standpunktkarakter.
Eksamen
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2, Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Skolen anbefaler at dette kurset gjennomføres på Vg2.
Emner
- Samfunnsgeografiske verktøy og metode
- Befolknings- og bosettingsgeografi
- Økonomisk geografi
- Endring i byer og regioner
- Utviklingsgeografi
Vurdering
Elevene skal ha standpunktkarakter.
Eksamen
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2, Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Skolen anbefaler at dette kurset gjennomføres på Vg3.
Emner
- Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder
- Livsfasene
- Velferdsforskjeller
- Sosiale problemer
- Velferdsstat og menneskerettigheter
Vurdering
Elevene skal ha standpunktkarakter.
Eksamen
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2, Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Skolen anbefaler at dette kurset gjennomføres på Vg3.
Emner
- Politiske prosesser og institusjoner
- Demokrati og medborgerskap
- Internasjonale politiske systemer og aktører
- Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter
- Menneskerettighetenes verdigrunnlag
- Menneskerettighetene i politisk praksis
Vurdering
Elevene skal ha standpunktkarakter.
Eksamen
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Engelsk er verdens mest utbredte fremmedspråk. God kompetanse i engelsk gir derfor adgang til informasjonskilder og til et internasjonalt kultur- og samfunnsliv.
Sentrale emner
- Språk og språklæring dreier seg om kunnskap om det engelske språket og ulike strategier for å fremme egen språklæring.
- Kommunikasjon dreier seg om forståelse og formidling av mening gjennom språket som omfatter videreutvikling av skriftlige og muntlige språkferdigheter.
- Kultur, samfunn og litteratur er sentrale emner knyttet til internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, litteratur, ulike typer medier og kulturytringer fra den engelskspråklige verden.
Kompetansemål
- Språk og språklæring, for eksempel tekstoppbygging, språklige virkemidler og ulike varianter av engelsk.
- Kommunikasjon, for eksempel ha et rikt ordforråd, bruke situasjonstilpasset språk, skrive tekster med god struktur og sammenheng, forstå og presentere fagstoff muntlig eller skriftlig og bruke digitale hjelpemidler.
- Kultur, samfunn og litteratur, for eksempel litteratur og sakprosa etter 1950, ett lengre litterært verk og en film og presentere et større fordypningsarbeid.
Vurdering
- Elevene skal ha en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter.
- Elevene kan trekkes ut til sentralgitt skriftlig eksamen og/eller lokalgitt muntlig eksamen.
Oppfølging neste årstrinn
Elevene kan velge:
- Samfunnsfaglig engelsk 5t
- Engelskspråklig litteratur og kultur 5t
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Engelsk er verdens mest utbredte fremmedspråk. Programfagets brede tilnærming til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden skal videreutvikle evnen til kritisk analyse og refleksjon.
Sentrale emner
- Språk og språklæring dreier seg om kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn og bruk av språklige virkemidler i ulike tekster.
- Kommunikasjon dreier seg om videreutvikling av skriftlige og muntlige ferdigheter, oppbygging av et rikt og nyansert ordforråd og tilpassing av språkbruk til ulike sosiale, kulturelle og samfunnsfaglige sammenhenger.
- Kultur, samfunn og litteratur dreier seg om politiske, sosiale og økonomiske forhold, med vekt på Storbritannia og USA.
Kompetansemål
- Språk og språklæring, for eksempel, analyserer språklige virkemidler i ulike tekster og vurderer virkningen av dem.
- Kommunikasjon, for eksempel, oppsummerer, kommenterer og diskuterer ulike synspunkter på samfunnsspørsmål, bruker hensiktsmessig og situasjonstilpasset språk i ulike muntlige og skriftige sjangrer.
- Kultur, samfunn og litteratur, for eksempel, drøfter sentrale historiske hendelser og politiske forhold og system, med vekt på Storbritannia og USA, tolker minst ett større skjønnlitterært verk og en film og et utvalg av engelskspråklig litteratur fra 1900 og fram til i dag samt presenterer et større fordypningsarbeid.
Vurdering
- Elevene skal ha en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter.
- Elevene kan trekkes ut til sentralgitt skriftlig eksamen og/eller lokalgitt muntlig eksamen.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Engelsk er verdens mest utbredte fremmedspråk. Engelskspråklig litteratur og andre kulturuttrykk kan være kilder til opplevelse, glede og personlig vekst. Programfagets brede tilnærming til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden skal videreutvikle evnen til kritisk analyse og refleksjon.
Sentrale emner
- Språk og språklæring dreier seg om kunnskap om det engelske språket og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn samt bruk av språklige virkemidler og stilistiske trekk i litterære tekster.
- Kommunikasjon dreier seg om videreutvikling av skriftlige og muntlige ferdigheter for å kunne kommunisere om emner knyttet til litteratur, kultur og samfunn.
- Kultur, samfunn og litteratur dreier seg om sentrale emner knyttet til literattur og kultur i den engelskspråklige verden, og omfatter litterære tekster og andre kunstneriske uttrykksmidler. Det omfatter sammenhengen mellom tekst, kultur og samfunn.
Kompetansemål
- Språk og språklæring, for eksempel, behersker terminologi for å analysere skjønnliterattur, film og andre uttrykksformer, drøfte språklig særpreg ved tekster i ulike sjangrer fra ulike perioder og regioner.
- Kommunikasjon, for eksempel, bruker et rikt, nyansert og presist ordforråd om litteratur og kultur, produserer tekster i ulike sjangrer med klart innhold, god struktur og presis språkbruk.
- Kultur, samfunn og litteratur, for eksempel, tolker et representativt utvalg av tekster fra 1500 fram til i dag, analyserer minst to lengre skjønnlitterære verk, en film, litterære og sakprosatekster fra engelskspråklige kultur og samfunnsliv samt et større fordypningsarbeid.
Vurdering
- Elevene skal ha en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter.
- Elevene kan trekkes ut til sentralgitt skriftlig eksamen og/eller lokalgitt muntlig eksamen.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 (nivå 1) |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
På grunn av økt kontakt over landegrensene er det viktig å beherske flere språk, f.eks. til handel, reiseliv, kultur, forskning og utdanning. Programfaget skal gi muligheter til opplevelser, glede og personlig utvikling, og samtidig gi større muligheter i arbeidslivet og til studier i andre land.
Sentrale emner
- Språklæring.
- Kommunikasjon.
- Språk, kultur og samfunn.
Sentrale kompetansemål
For språklæring:
- Få innsikt i og vurdere egen språklæring.
- Bli klar over likheter og ulikheter mellom språkene og utnytte dette i språklæringen.
- Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler i språklæringen.
For kommunikasjon:
- Tilegne seg et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner.
- Bruke språket skriftlig og muntlig i ulike situasjoner.
- Tilegne seg relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tekster på tysk, fransk eller spansk.
- Bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk.
For språk, kultur og samfunn:
- Samtale om språklige, kulturelle og geografiske likheter og ulikheter mellom Norge og de respektive språkområdene tysk, fransk eller spansk.
Vurderings- og eksamensform
Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en muntlig og en skriftlig. Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/ eller muntlig eksamen.
Oppfølging neste årstrinn
Kurset påbygges med 5 timer pr. uke på Vg3. Samlet fører dette frem til tysk/fransk/spansk nivå II.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 (nivå 2) |
| Timer pr uke |
5 |
Bygger på tysk/fransk/spansk Vg2, nivå 1.
Formål med faget
I samfunnsperspektiv er det viktig å beherske flere språk. Det er en forutsetning for internasjonal handel, forskning og forskjellige former for kulturutveksling. Programfaget skal også gi muligheter for opplevelser, glede og personlig utvikling, og samtidig gi større muligheter i arbeidslivet og til studier i andre land.
Sentrale emner
- Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i hvordan du selv lærer og bruker språket bl.a. å velge og vurdere arbeidsmåter, bruke hjelpemidler, utvide ordforrådet og å kunne bruke varierte setningsstrukturer.
- Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om forståelse og formidling gjennom bruk av språket i varierte og autentiske situasjoner, lytting, lesing, skriving og spontan muntlig samhandling. Kort sagt: å videreutvikle de språklige ferdighetene.
- Hovedområdet språk, kultur og samfunn omhandler kulturforståelse i vid forstand: Tysk/fransk dagligliv og samfunnsliv, kunst og politikk, film og musikk, historie og geografi, media og sport.
Kompetansemål
Språklæring:
- Beskrive og vurdere egen framgang med å lære språket og kunne videreutvikle sine ferdigheter i språket.
- Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler i språklæringen.
Kommunikasjon
- Forstå og kunne gjøre seg forstått både muntlig og skriftlig i ulike sjangere.
- Utnytte kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk.
Språk, kultur og samfunn
- Drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og Norge.
- Drøfte aktuelle samfunnsforhold og beskrive sentrale sider ved kulturen, samt gjøre rede for sider ved geografi og historie i språkområdet.
- Drøfte hvordan språk og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og forståelse.
Vurdering
- Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en muntlig og en skriftlig.
- Elevene kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
I samfunnsperspektiv er det viktig å beherske flere språk. Det er en forutsetning for internasjonal handel, forskning og forskjellige former for kulturutveksling. Programfaget skal også gi muligheter til opplevelser, glede og personlig utvikling.
Sentrale emner
- Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i hvordan du selv lærer og bruker språket, bl. a. å velge og vurdere arbeidsmåter, utvide ordforrådet og å kunne bruke varierte setningsstrukturer.
- Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om forståelse og formidling gjennom bruk av språket i varierte og autentiske situasjoner, lytting, lesing, skriving og spontan muntlig samhandling. Kort sagt: å videreutvikle de språklige ferdighetene.
- Hovedområdet språk, kultur og samfunn omhandler kulturforståelse i vid forstand. Fransk/tysk dagligliv og samfunnsliv, kunst og politikk, film og musikk, historie og geografi, media og sport.
Kompetansemål
- Språklæring, for eksempel: anvende kunnskaper om språket til å forbedre eget språk, definere egne læringsbehov, og utforske likheter og ulikheter mellom norsk og fransk/tysk.
- Kommunikasjon, for eksempel: forstå og kunne gjøre seg forstått både muntlig og skriftlig i forskjellige sjangre; bruke Internett og digitale verktøy for å kommunisere med andre språkbrukere.
- Språk, kultur og samfunn, for eksempel: formidle opplevelser knyttet til kunst og kultur, formidle kunnskap om tradisjoner og levemåte i målområdet, reflektere over kulturforskjeller og flerkulturelle forhold, presentere egne erfaringer med personer eller miljøer fra målområdet.
Vurdering
Elevene skal ha to standpunktkarakterer, en muntlig og en skriftlig.
Eleven kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>