Under følger en oversikt over de programfagene som tilbys innenfor programområdet realfag:
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål
Dette programfaget gir en fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform. Faget har både et nytteperspektiv og dannelsesperspektiv.
Sentrale emner og kompetansemål
De fire hovedemnene i dette programfaget er geometri, algebra, funksjoner samt kombinatorikk og sannsynlighet.
Geometrien omhandler geometriske steder (linjer og sirkler) sammen med formlikhet og periferivinkler. Elevene skal kunne utføre konstruksjoner samt utlede og bruke skjæringssetningene for høyde, halveringslinjer, midtnormaler og medianer. Elevene skal også beherske vektorregning i planet.
Algebra omhandler polynomdivisjon og forenkling av polynomer og sammensatte rasjonale uttrykk. Elevene skal utlede og bruke regnereglene for logaritmer. De skal kunne gjøre rede for implikasjon og ekvivalens.
Funksjoner omfatter analyse av polynom, potens-, eksponential-, logaritme-, rasjonale- og sammensatte funksjoner med og uten bruk av digitale hjelpemidler. Elevene skal kunne bruke første- og andrederiverte i denne analysen. Elevene skal kunne beregne asymptoter, og kunne bruke vektorfunksjoner med parameterframstilling for kurver i planet.
I kombinatorikk og sannsynlighet skal elevene kunne gjøre rede for begrepene uavhengig og avhengig sannsynlighet og kunne bruke Bayes formel. Elevene skal lære den grunnleggende kombinatorikken og anvende denne i sannsynlighetsberegning.
Eksamensform
Elevene trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Forutsetninger
Formelt sett kan elevene ta MatR1 med Vg1P som grunnlag, men det er nærmest ei forutsetning at elevene har gjennomført Vg1T.
Oppfølging neste årstrinn
MatR2. Matematikk for realfag – programfag 2.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfagets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som elevene gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder.
Sentrale emner
Geometri. Algebra. Funksjoner. Differensiallikninger.
Sentrale kompetansemål
I Geometri er det et mål at elevene skal kunne utføre beregninger med tredimensjonale vektorer. Det er også sentralt å kunne bruke og tolke skalar og vektorprodukt.
Algebra omhandler det å finne og analysere ulike formler for tallmønstre med og uten digitale hjelpemidler. Elevene skal også kunne gjennomføre og presentere enkle bevis knyttet til formler. Et annet sentralt mål er å kunne gjennomføre induksjonsbevis. Aritmetiske og geometriske rekker skal kunne summeres med og uten digitale hjelpemidler og brukes til å løse praktiske problemer.
Funksjoner legger vekt på å kunne forenkle og løse lineære og kvadratiske likninger i trigonometriske uttrykk. Derivasjon av funksjoner er sentralt, og elevene skal også kunne Beregne integraler ved antiderivasjon. Det er også et sentralt mål å kunne tolke det bestemte integralet i modeller av praktiske situasjoner.
I Differensiallikninger skal elevene kunne modellere praktiske situasjoner ved å omforme problemstillingen til en differensiallikning, løse den og tolke resultatet. I tillegg til dette skal de kunne løse lineære første ordens og separable differensiallikninger, samt andre ordens homogene differensiallikninger. Digitale hjelpemidler skal også kunne benyttes i forbindelse med dette emnet.
Forutsetninger
Matematikk R1
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål
Dette programfaget gir en fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke samfunnsområder. De matematiske ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige problemer innen økonomi og samfunnsfag. Faget har både et nytteperspektiv og dannelsesperspektiv.
Sentrale emner og kompetansemål
Hovedemnene i dette programfaget er algebra, funksjoner, sannsynlighet og lineær optimering.
Algebra omfatter i stor grad regning med symboler og bokstavuttrykk. Viktige begreper er lineære, kvadratiske og rasjonale uttrykk, logaritmer og eksponentiell vekst.Målene for opplæringa er at elevene skal kunne regne med uttrykk og løse likninger av denne typen.
Funksjoner omhandler analyse av polynomer, eksponential-, potens- og rasjonale funksjoner med og uten digitale hjelpemidler. I denne analysen inngår derivasjon av polynomer. Elevene skal kunne lage og tolke funksjoner som beskriver samfunnsvitenskapelige problemstillinger, og de skal kunne bruke regresjon.
Sannsynlighet tar for seg emnene binomialkoeffisienter, grunnleggende kombinatorikk samt binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsfordelinger.
Lineær optimering omhandler modellering av praktiske optimeringsproblemer i økonomi ved hjelp av lineære likninger og ulikheter. Elevene skal kunne løse lineære optimeringsproblemer grafisk, ved regning og digitalt.
Eksamensform
Elevene trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Forutsetninger
Formelt sett kan elevene ta MatS1 med Vg1P som grunnlag, men det anbefales at elevene har gjennomført Vg1T
Oppfølging neste årstrinn
MatS2. Matematikk for samfunnsfag – programfag 2.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfaget gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget gir øvelse i modellering. Det skal gi elevene anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder. Disse ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål.
Sentrale emner
Algebra. Funksjoner. Sannsynlighet og statistikk.
Sentrale kompetansemål
Algebra omfatter regning med tallfølger og rekker, blant annet til løsning av praktiske problemer i forbindelse med sparing, lån og avbetaling. I omfatter emnet å lære å faktorisere polynomer v.h.a. nullpunkter og polynomdivisjon samt løsning av lineære likningssystemer med flere ukjente.
I funksjonsdelen skal elevene lære å derivere polynomfunksjoner, potensfunksjoner, eksponentialfunksjoner og logaritmefunksjoner. Et viktig mål er drøfting og tolkning av grunnleggende egenskaper til en funksjon ved hjelp av grafen. Elevene lærer også å løse økonomiske optimeringsproblemer i forbindelse med inntekts-, kostnads- og etterspørselsfunksjoner, samt regne ut og bruke grensekostnader i enkle modeller.
Sannsynlighet og statistikk omfatter det å gjøre rede for begrepene fordeling og stokastisk variabel for endelige utfallsrom, og finne forventning, varians og standardavvik for en stokastisk variabel. I tillegg skal kjenne til normalfordelingene og kunne regne ut sannsynligheter knyttet til dem. Sentralgrenseteoremet og enkel hypotesetesting er også en del av faget.
Forutsetninger
Matematikk S1
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten
Programfaget skal bidra til å øve opp kritisk holdning til undersøkelser og påstander og gi trening i å argumentere for løsninger på fysikkfaglige problemstillinger. Slik skal opplæringen styrke den enkeltes evne til å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskapelige metoder. Programfaget skal gi forståelse av fysikkfaglige problemstillinger og av prosesser som fører til økt innsikt, noe som er et viktig grunnlag for flere studier i høyere utdanning og for livslang læring. Programfaget fysikk skal på den måten bidra til at samfunnet får tilført kvalifisert arbeidskraft, og fremme innovasjon og utvikling som kan komme næringsliv og samfunn til gode.
Programfaget skal legge grunnlag for kreativitet, kritisk sans og metodeinnsikt i fysikkfaget. For å utvikle ferdigheter og kunnskap er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk i programfaget.
Sentrale emner
Klassisk fysikk, moderne fysikk, å beskrive naturen med matematikk, den unge forskeren og fysikk og teknologi
Noen sentrale kompetansemål
Mål for opplæringen er at elevene skal kunne gjøre rede for
- Newtons 3 lover, energibegrepet, friksjon og luftmotstand, strøm og spenning.
- Fisjons- og fusjonsprosesser, stjernenes livssyklus, atommodeller, universets utvikling.
- Matematiske modeller som verktøy for å beskrive fysiske problemstillinger.
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av relevante forsøk
- Virkemåten til lysdetektorer i sammenheng med digital video og fotografering
Eksamensform
Eleven kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Oppfølging neste årstrinn
Programfaget fysikk 2 bygger på fysikk 1.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten
Programfaget skal bidra til å øve opp kritisk holdning til undersøkelser og påstander og gi trening i å argumentere for løsninger på fysikkfaglige problemstillinger. Slik skal opplæringen styrke den enkeltes evne til å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskapelige metoder. Programfaget skal gi forståelse av fysikkfaglige problemstillinger og av prosesser som fører til økt innsikt, noe som er et viktig grunnlag for flere studier i høyere utdanning og for livslang læring. Programfaget fysikk skal på den måten bidra til at samfunnet får tilført kvalifisert arbeidskraft, og fremme innovasjon og utvikling som kan komme næringsliv og samfunn til gode.
Programfaget skal legge grunnlag for kreativitet, kritisk sans og metodeinnsikt i fysikkfaget. For å utvikle ferdigheter og kunnskap er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk i programfaget.
Hovedområder
- Klassisk fysikk (Feltbegrepet, sirkelbevegelser, bevegelsesmengde)
- Moderne fysikk (Kvanteteorien, relativitetsteorien)
- Å beskrive naturen med matematikk (Modelleringer, IKT, modellgyldighet)
- Den unge forskeren (Elevforsøk, databehandling, usikkerhet)
- Fysikk og teknologi (Induksjon, avbildningsutstyr, digitalisering)
Noen sentrale kompetansemål
- Bruke Newtons lover på vektorform for bevegelse i homogene magnetiske felt og i homogent gravitasjonsfelt.
- Gjøre rede for begrepet magnetisk fluks og bruke Faradays induksjonslov.
- Gjøre rede for postulatene som er grunnlag for den spesielle relativitetsteorien, drøfte kvalitativt noen av konsekvensene av denne teorien for tid, bevegelsesmengde og energi, og gi en kvalitativ beskrivelse av den generelle relativitetsteorien.
- Analysere ulike matematiske modeller for en fysisk situasjon, med og uten digitale verktøy, og vurdere hvilken modell som beskriver situasjonen best.
- Gjennomføre relevante forsøk innen de forskjellige hovedområdene, med og uten digitale verktøy.
- Beskrive fysiske prinsipper bak medisinske undersøkelser som røntgen, ultralydavbildning og magnetisk resonansavbildning.
- Gjøre rede for sampling og digital behandling av lyd.
Forutsetninger
Fysikk 1 (Matematikk R2 parallelt er i tillegg å foretrekke).
Vurdering
Elevene skal ha standpunktkarakter. Videre kan elevene trekkes ut til skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Struktur
Kjemi består av to programfag: kjemi 1 og kjemi 2. Kjemi 2 bygger på kjemi 1.
Formål med faget
Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder
Programfaget har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten. I programfaget skal den enkelte utvikle fortrolighet med naturvitenskapelig tankegang og naturvitenskapelige arbeidsmåter, og kunne vurdere eget arbeid og resultater. Et formål med programfaget er å gi innsikt i kjemiens ulike anvendelser og betydningen av kjemi i hverdagsliv og samfunn.
Opplæringen i kjemi skal knytte teori til praktisk laboratoriearbeid. Læringsarenaer utenfor skolen, på laboratorier og i bedrifter, kan gi innsikt i hvordan kjemi blir brukt i samfunnet. Kunnskaper og kompetanse i kjemi er viktig i mange yrker og kan gi et godt grunnlag for videre studier.
Sentrale emner
- Språk og modeller i kjemi
- Metoder og forsøk
- Vannkjemi
- Syrer og baser
- Organisk kjemi 1
Vurdering
- Elevene skal ha standpunktkarakter.
- Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen.
- Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Struktur
Kjemi består av to programfag: kjemi 1 og kjemi 2. Kjemi 2 bygger på kjemi 1.
Formål med faget
Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder
Programfaget har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten. I programfaget skal den enkelte utvikle fortrolighet med naturvitenskapelig tankegang og naturvitenskapelige arbeidsmåter, og kunne vurdere eget arbeid og resultater. Et formål med programfaget er å gi innsikt i kjemiens ulike anvendelser og betydningen av kjemi i hverdagsliv og samfunn.
Opplæringen i kjemi skal knytte teori til praktisk laboratoriearbeid. Læringsarenaer utenfor skolen, på laboratorier og i bedrifter, kan gi innsikt i hvordan kjemi blir brukt i samfunnet. Kunnskaper og kompetanse i kjemi er viktig i mange yrker og kan gi et godt grunnlag for videre studier.
Sentrale emner
- Forskning
- Analyse
- Organisk kjemi 2
- Redoksreaksjoner
- Materialer
Vurdering
- Elevene skal ha standpunktkarakter.
- Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen eller muntlig-praktisk eksamen.
- Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Biologisk kunnskap inkluderer alt fra det som skjer på mikronivå i det indre av cellene,til samspillet i økosystemene på jorden.
Programfaget i biologi skal gi grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, i praktisk situasjoner i hverdagen og til vurderinger i etiske spørsmål. Biologisk kunnskap er en vesentlig forutsetning for ei bærekraftig forvaltning av naturressurser og naturmiljø.
Programfaget skal gjøre bruk av naturen som læringsarena. Variasjon mellom teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter og erfaringer fra laboratorium og feltarbeid er grunnleggende for teoretisk forståelse.
Sentrale emner
- Den unge biologen (forsøk og praktisk arbeid)
- Cellebiologi
- Fysiologien til mennesket (kroppens funksjoner)
- Funksjon og tilpassing
- Biologisk mangfold
Eksamensform
Eleven kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Oppfølging neste årstrinn
Biologi består av to programfag: biologi 1 og biologi 2. Fagene er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Biologisk kunnskap inkluderer alt fra det som skjer på mikronivå i det indre av cellene,til samspillet i økosystemene på jorden.
Programfaget i biologi skal gi grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, i praktisk situasjoner i hverdagen og til vurderinger i etiske spørsmål. Biologisk kunnskap er en vesentlig forutsetning for ei bærekraftig forvaltning av naturressurser og naturmiljø.
Programfaget skal gjøre bruk av naturen som læringsarena. Variasjon mellom teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter og erfaringer fra laboratorium og feltarbeid er grunnleggende for teoretisk forståelse.
Sentrale emner
- Den unge biologen (forsøk og praktisk arbeid)
- Energi-omsetning
- Genetikk (arvelære)
- Bioteknologi
- Økologi
- Evolusjon
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig praktisk eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt
Oppfølging neste årstrinn
Biologi består av to programfag: biologi 1 og biologi 2. Fagene er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Programfaget skal gi trening i kreativ tenkning og problemløsning og i å formulere presise beskrivelser og finne generelle mønstre. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. Gjennom programfaget skal den enkelte få erfaring med bruk av moderne tekhologi og relevante utviklingsverktøy, og hvordan sammensmelting av data, lyd- og bildeteknologi kan gi rom for skapende bruk av teknologien.
Opplæringen legger vekt på å konstruere IT-løsninger, og informasjonsteknologi er derfor på mange måter et praktisk fag. Det skal legges til rette for kommunikasjon og samarbeid i programfaget. Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har også sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Programfaget kan derfor gi et godt grunnlag for studier innen ulike fagområder og for videreutvikling av kompetanse i yrkeslivet.
Sentrale emner
Digital samtid. Nettsteder og multimedier. Databaser.
Sentrale kompetansemål
Hvordan digitalt utstyr fungerer, binære tall, standarder for kommunikasjon, regelverk, etiske normer, muligheter og konsekvenser. Standarder og prinsipper for internett, planlegge, utvikle og redigere nettsteder. Utvikle datamodeller, lage databaser, lage dynamiske nettsider som bruker en database ved hjelp av spørrespråk og programvare.
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen i alle fagene. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Oppfølging neste årstrinn
Informasjonsteknologi 2.
Sentrale emner
Planlegging og dokumentasjon. Programmering. Multimedieutvikling.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2, Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Informasjonsteknologi består av to programfag: Informasjonsteknologi 1 og informasjonsteknologi 2. Fagene er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre.
Formål med faget
Programfaget skal gi trening i kreativ tenkning og problemløsning og i å formulere presise beskrivelser og finne generelle mønstre. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. Gjennom programfaget skal den enkelte få erfaring med bruk av moderne teknologi og relevante utviklingsverktøy, og hvordan sammensmelting av data-, lyd- og bildeteknologi kan gi rom for skapende bruk av teknologien. Opplæringen legger vekt på å konstruere IT-løsninger, og informasjonsteknologi er derfor på mange måter et praktisk fag. Det skal legges til rette for kommunikasjon og samarbeid i programfaget. Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har også sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Programfaget kan derfor gi et godt grunnlag for studier innen ulike fagområder og for videreutvikling av kompetanse i yrkeslivet.
Sentrale emner
Planlegging og dokumentasjon. Programmering. Multimedieutvikling.
Sentrale kompetansemål
Planlegge IT-løsninger. Kunne velge og bruke relevante teknikker og verktøy, lage brukerveiledninger og teknisk dokumentasjon. Lære grunnleggende programmering. Planlegge og utvikle multimedieapplikasjoner ved å kombinere egne og andres multimedieelementer (tekst, bilde, lyd, video og animasjoner) samt bruke programmeringsspråk i multimedieapplikasjoner.
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Mulig oppfølging neste årstrinn (hvis valgt på Vg2)
Informasjonsteknologi 1 (IT-1).
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
5 |
Formål med faget
Geofag 1 handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet som berggrunn, løsmasser, luft og vann.
I dag er disse elementene påvirket av menneskelige aktiviteter i så stor grad at det naturlige livsmiljøet forringes eller er truet av ødeleggelser.
Kompetanse om forebyggende arbeid og varslingssystemer ved ekstreme vær og klimasituasjoner er sentralt både i lokalt og globalt perspektiv.
Programfaget skal gi innsikt i dette feltet, og bidra til at den enkelte kan forstå og følge internasjonale miljødebatter og diskusjoner om bærekraftig utvikling.
Geofag skal også gi innsikt i hvordan varsler om fare for ekstreme klima og værsituasjoner i Norge blir laget. I geofag bør den enkelte få erfare naturvitenskapelige forskningsmetoder gjennom egne aktiviteter knyttet til det lokale naturmiljøet.
Programfaget kan gi grunnlag for videre studier i ett eller flere av fagområdene geologi, geofysikk, eller naturgeografi.
Sentrale emner
Jorda i forandring, Naturkatastrofer, Geofaglig verktøykasse, Geoforskning
Sentrale kompetansemål
- Observere, beskrive og navngi landskapsformer dannet av isbreer, og vurdere hvilke prosesser som kan føre til disse formene.
- Beskrive forskjellige naturkatastrofer og drøfte årsakene.
- Forklare klimatiske grunntrekk ved å bruke teoriene om strålingsbalanse, vannets kretsløp og strømninger i atmosfæren.
- Trekke ut og analysere informasjon fra forskjellige typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satelittbilder.
- Innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved hjelp av digitale verktøy.
- Planlegge og gjennomføre utforskning av geofaglige forhold i et valgt område
Eksamensform
Muntlig-praktisk eksamen.
Oppfølging neste skoleår
Geofag 2.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2, Vg3 |
| Timer pr uke |
5 |
Geofag består av to programfag Geofag 1 og Geofag 2. Fagene er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre.
Formål med faget
Geofag 2 handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet som berggrunn, løsmasser, luft og vann.
I dag er disse elementene påvirket av menneskelige aktiviteter i så stor grad at det naturlige livsmiljøet forringes eller er truet av ødeleggelser.
Kompetanse om forebyggende arbeid og varslingssystemer ved ekstreme vær og klima-situasjoner er sentralt både i lokalt og globalt perspektiv.
Programfaget skal gi innsikt i dette feltet, og bidra til at den enkelte kan forstå og følge internasjonale miljødebatter og diskusjoner om bærekraftig utvikling.
Geofag skal også gi innsikt i hvordan varsler om fare for ekstreme klima og værsituasjoner i Norge blir laget.
I geofag bør den enkelte få erfare naturvitenskapelige forskningsmetoder gjennom egne aktiviteter knyttet til det lokale naturmiljøet.
Programfaget kan gi grunnlag for videre studier i ett eller flere av fagområdene geologi, geofysikk, eller naturgeografi.
Sentrale emner
Geoforskning, Jorda i forandring, Klimaendringer, Georessurser.
Noen sentrale kompetansemål
- Planlegge, gjennomføre, presentere og vurdere forsknings og feltarbeid i en geotop.
- Utarbeide, presentere og vurdere daglig lokalt værvarsel for en periode på en uke ved hjelp av værkart, satellittbilder og radarplott .
- Gjøre rede for årsaker til overflate og dyphavsstrømmer i verdenshavene, beskrive variasjoner i ozonlaget.
- Beskrive hovedtrekk ved klimautviklingen fra siste istid til i dag og drøfte teorier om naturlige og menneskeskapte klimaendringer.
- Beskrive hvordan forekomster av olje, kull og gass blir dannet.
- Beskrive hvordan berggrunn og løsmasser i Norge utvinnes og utnyttes.
- Beskrive og drøfte utnyttelsen av de fornybare energikildene og drøfte hvilken betydning de har for energiforsyningen i fremtiden.
Eksamensform
Muntlig-praktisk eller skriftlig.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
3 |
Formål med faget
Faget skal gi grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer. Samtidig skal programfaget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet. Programfaget skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. I tillegg skal det gi innsikt i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi sett i et historisk perspektiv, og bidra til å øke bevisstheten om vår egen plass i tid og rom.
Opplæringen skal legge til rette for læringsarenaer også utenfor skolen i kontakt med forskningsmiljøer og næringsliv. For å sikre god læring skal det gis en praktisk og teoretisk tilnærming, som legger vekt på konstruksjon og utprøving av teknologiske innretninger.
Sentrale emner
Den unge ingeniøren. Den unge forskeren. Teknologi, naturvitenskap og samfunn.
Sentrale kompetansemål
- Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter.
- Planlegge og gjennomføre systematiske målinger om støy, luftforurensning, inneklima og vannkvalitet.
- Kunne kartlegge og presentere praktisk bruk av realfag i en lokal bedrift eller institusjon.
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen i alle fagene. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
3 |
Formål med faget
Programfaget skal gi en innføring i tallteori, komplekse tall og sannsynlighet og statistikk. Det skal vise hvordan vekselvirkning mellom matematiske emner og anvendte problemer gir gjensidig nytte. Videre skal programfaget knytte matematiske emners historiske utvikling til ulike kulturer.
Et viktig formål med programfaget er å åpne for utforsking innenfor både klassiske matematikkemner og anvendelser av dem. Opplæringen i programfaget skal legge til rette for å utvikle elevenes evne til kreativ idéskaping, systematisk eksperimentering, logiske resonnementer, kritisk vurdering og diskusjon.
Sentrale emner
Tallteori, komplekse tall, sannsynlighet og statistikk.
Sentrale kompetansemål
Tallteori handler om primtall, delelighet og kongruensregning. Matematikere har vært fasinert av primtallene langt tilbake i historien, og læren om primtall og delelighet brukes blant annet innen kryptering (koding), og da spesielt tilknyttet informasjonsteknologi (feilretting, datasikkerhet).
Komplekse tall utvider tallbegrepet fra reelle tall. Denne utvidelsen forenkler en rekke beregninger og anvendes både innenfor geometri og i modellering av svingninger (innen fysikk).
Sannsynlighetsregning gjør det mulig å beskrive og analysere tilfeldige variasjoner og systematiske tendenser i en rekke praktiske situasjoner. Grunnleggende begreper i hovedområdet er stokastiske variabler, forventning, varians og standardavvik, normalfordeling og sentralgrensesetningen.
Eksamensform
Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen i faget. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
<Tilbake til meny>
| Årstrinn |
Vg2 |
| Timer pr uke |
3 |
Formål med faget
Geofag 1 handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet som berggrunn, løsmasser, luft og vann.
I dag er disse elementene påvirket av menneskelige aktiviteter i så stor grad at det naturlige livsmiljøet forringes eller er truet av ødeleggelser.
Kompetanse om forebyggende arbeid og varslingssystemer ved ekstreme vær og klimasituasjoner er sentralt både i lokalt og globalt perspektiv.
Programfaget skal gi innsikt i dette feltet, og bidra til at den enkelte kan forstå og følge internasjonale miljødebatter og diskusjoner om bærekraftig utvikling.
Geofag skal også gi innsikt i hvordan varsler om fare for ekstreme klima og værsituasjoner i Norge blir laget.
Programfaget kan gi grunnlag for videre studier i ett eller flere av fagområdene geologi, geofysikk, eller naturgeografi.
Sentrale emner
Jorda i forandring, Naturkatastrofer, Geofaglig verktøykasse
Sentrale kompetansemål
- Observere, beskrive og navngi landskapsformer dannet av isbreer, og vurdere hvilke prosesser som kan føre til disse formene.
- Beskrive forskjellige naturkatastrofer og drøfte årsakene.
- Forklare klimatiske grunntrekk ved å bruke teoriene om strålingsbalanse, vannets kretsløp og strømninger i atmosfæren.
- Trekke ut og analysere informasjon fra forskjellige typer geofaglige kart, flybilder, radarplott og satelittbilder.
- Innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved hjelp av digitale verktøy.
Eksamensform
Lokalgitt muntlig-praktisk eksamen.
<Tilbake til meny>